Sol, sol, sol



Costa de plastic, med Sierra  Nevada i bakgrunn

22 juli Caleta de Valez – Almerimar.

Seiler fra Valez i dag. Strekningen til Almerimar er ikke en av de vakreste kyststrekninger. Landbruk her på sydkysten er nokså synlig. All grønnsaks produksjon foregår under plast, og av og til synes om hele kysten er dekket av plast. Men dette må nok til skal vi få billige grønnsaker også i Norge om vinteren. Ankommer Almerimar om ettermiddagen og for anvist en plass inne i havnebassenget rett ved flere restauranter. Dette er en av havnene som er veldig populær til de som overvintre her i Spania. Prisen er også hyggelig, Euro 28 for 1 natt , slår den. Men dessverre kan vi nok ikke bli her forlenge. Men vi noterer plassen på kartet  i tilfelle vi blir fristet til  å legge båten ifra oss senere.



Almerimar.

23 juli: Almerimar – Garrucha

Vinden er fraværende i dag så vi går for motor til Garrucha. Vi runder Cabo Gata , men det lille avvind vi får kommer selvfølgelig midt i mott. Marina Garrucha er helt topp. Men der mangler 1 ting, og det er båter.  Også i Spania er investorer optimister, men av og til for optimistisk. Havnen ble utvidet for 2 år siden og alt er på plass, men kundene kommer ikke. Det som etter vår mening ødelegger idyllen er at rett ved siden av båthavnen er en utskipnings kai for mineraler som blir lastet om bord i store bulkskip. Hvis vindrettingen er feil må nok båten vasker hver dag.

                                                                         Cabo Gata

 

Rådhuset Cartagena

 

 

24 juli: Garrucha – Cartangena

Vi brenner igjen litt diesel, Den fremtredende vinden her på kysten er nok fra nord vest og det kan vi nok ikke gjøre så mye med. Vi har hørt mye positiv om Cartangena og er spent hva som venter oss der. Men selv om vi ligger nesten rett ved innløpet til havnen så ser vi ikke noe by. Byen ligger på en slette bak fjellene, så plasseringen har blitt valgt med omhu den gangen byen ble etablert. For plass i Yacht port Cartagena og bestemmer oss for å bli liggende 2 dager her. Det foregår også en musikk festival denne uken, La Mar de Musicas. Og Norge er en av sponsorene og flere Norske artister deltar, Marie Boine, Ane Brun og Kings of convenience, og flere.

Byen har tatt godt vare på sin arv fra fortiden, og vi besøker Castillo de la Concepcion og Amphi theatre. Vi er også imponert over arkitekturen i byen og rådhuset er nesten som en skulptur å regne. Ellers så er det gatestein av marmor her, riktig flott. Kan anbefales byen på det varmeste.

 



bade temperatur, 28 grader

26 Juli: Cartagena  - La Manga.

Etter vi runder Cabo de Palos kan vi endelig seile siste del til ankerplassen som vi har valgt i dag. Ved Thomas Meastre ligger eneste kanal som er seilbart hvis man skal inn i Mar Menor, en stor innsjø som ligger ved La Manga. Marina ligger på innsiden bak en bro som åpnes hver time. Men vi har valgt å ligge for anker på utsiden inn i et havne basseng som er påbegynt for noe år siden, men på grunn av den økonomiske krisen her aldri har blitt fullført. Men det ble en suveren ankerplass på 4 mtr vann. Vanntemperaturen er også over middels 28 grader så nå skal det bades.

                                                                           Alicante

27 Juli: La Manga – Alicante

Seiler til Alicante med en svak vind bak fra. Passerer Torrevieja og seiler mellom Cabo Santa Pola og Isla Tabarca. Ankommer Marina Alicante og for plass nesten ved siden av de stor gutter. Lure på hva de betaler, når vi må ut med Euro 87,- for 1 natt. Men det er ingenting å utsette på standard her. Eneste er at vi må bruke taxi for å komme oss til butikken for å etterfylle matskapet. Vi har 2 dager igjen til Valencia, hvor mannskaps listen blir utvidet betraktelig. Vi gleder oss.

whiskey on the rocks

16 juli  Rota – Barbete.

 

I dag skal vi runde Cabo  Trafalger et markert nes ut i fjorden her.  Vi seiler ut sammen med en engelsk båt og en spanjol. Med skiftende vind blir det litt seiling og etter ca 20 Nm  klarer vi ikke holde opp kursen mot  Cabo Trafalger og starter motoren. Vind og bølger øker etter hvert og vi stamper oss sydover i strømsjø. Det er nok så grunt utenfor Cabo Trafalger  og for å unngå brottsjøer runder vi Cabo F med god klaring.  Turen kan beskrives som en skikkelig heisa tur. Fikk heller ikke tatt bilder av rundingen heller. Ankommer Barbete ut på kvelden og havnet midt i en spansk fest som igjen ligner litt på vår St Hans feiring. En statue av en Madonna Helgen blir kjørt rundt i havnen og en armada av små båter følger den ut til havne innløpet. Alt akkompagnert med horn musikk og en prest som velsigner både bruk og mennesker. Etter fulgt av fyrverkeri og fest til langt på natt.

Barbete

 

17 juli Barbete – Gibraltar.

I dag starter vi tidlig. Vi har valget medstrøms 2- 3 knop i  5 timer i stampesjø eller motstrøm (mot vindretningen) 7 timer tur men med en roligere sjø. Vi ønsker å få overstått det siste strekket så hurtig som mulig og går for det første alternativet. Både båt og mannskap har tidligere bevist at det går. Vi skal også i dag runde et markert nes Cabo Tarifa, Europas fastland sydligste punkt. KL. 06.00 er vi på vei, men allerede etter 1 time øker vind opp i kuling styrke og det er på an igjen, men nå er farten over grunn mellom 7 og 9 knop. Pilot boken sier at det blåser 300 dager i året en vind på 15 sek/ mtr ved Cabo Tarifa, så dette må være en av de dagene.  Men det strekke som vi har gruet oss mest til selve Gibraltar stredet er nesten som en Vestlandsfjord på en fin dag. Vi skimter så vidt de Marokkanske fjellene i syd gjennom en tåke diss. Og også i dag er det en delfin flokk som ønsker oss velkommen til Gibraltar.

Gibraltar stredet er ca 25Nm lang og 7 Nm bredt på det smaleste. Der går stort sett en strøm fra vest til øst gjennom stredet, dette på grunn av alt vannet som fordamper i selve Middelhavet og som ikke tilstrekkelig blir kompensert med regn og tilsig fra elver i området. Vannstand ved begynnelse av stredet er ca 2 mtr høyere enn ved selve Gibraltar. Så man kan si at vi kjører nedover bakke i tillegg til tidevannsstrømmen som vi har med oss. Og Kl. 11.30 ser vi selve klippen som er så omdiskutert og beskrevet i historien. Vi har forhånds bestilt plass i Marina Bay som er en del av Ocean Village, rett ved siden av flyplassen.



Cabo Tarifa

 The rock

 

 

Gibraltar er et rart samfunn, på et lite sted bor der 30.000 mennesker. Og 32.000 selskap er registrert i kron kolonien. Så man for fort føling med hva som styrer her. Turist trafikken mellom Stor Britannia er også fremtredenen. Så vi fant fort ut at apene på berget skulle være i fred for 2 nord boere. Det som er positiv for oss båt folk er at diesel – reparasjon og reserve deler er avgifts fri , så hvem sier nei takk til diesel til Kr 6,50. Ellers så ble vi overasket at man faktisk kjører på høyre siden av vegen her, kanskje man har tilpasset seg  spanjolenes  kjøre mønster her. Flyplassen ligger helt ved grensen til La Linea, grensen til Spania. De 2 dager som vi lå her landet og tok av ca 3-4 fly hver dag. Og da ble hovedveien in til Gibraltar stengt, for den går nemlig tvers over landings bane.

19 juli. Gibraltar – Estepona.

Planen vår er å seile til Marbella, men vi kommer ikke ut av havnen før kl. 12.00, så det blir vanskelig å nå målet vårt i dag. Vi seiler derfor til Estepona. Som vanlig så begynner dagen rolig med en flau vind men som øker til kuling ut på ettermiddagen. Så også i dag. Når vi nærmer oss havnen er vinden opp i kuling styrke og vi har lite lyst til å gå inn, spesiell fordi man her fortøye man på middelhavs vis. Med baugen eller hekken inn og man for en trosse  som man fortøyer andre enden av båten ved.

Dette går sikker helt fin i rolig vær men ikke med noe nybegynnere med en båt på 13 tonn i en trang havn. Vi legger oss heller i le for anker ved siden av havnen. Dette fungerer het fint, ankere holder men ut på kvelden begynner havdønningene å komme rund hjørnet, og det blir en urolig natt.

20 Juli Estepona- Caleta de Velez.

Vi kommer oss tidlig avgårde. Det blir frokost på fjorden. Vi stikker innom Marbella bare for å se hva alle snakker om.  Dette er turist maskin nr.1 på Solkysten. Det som vi reagere på er antall meter strand linje som ikke står i forhold til antall turister som ferierer her. De fleste ligger nok ved bassenget tror vi. Ca kl. 11.00 er vinden så pass at vi heiser seil og setter kursen mot Puerto Benalmadena, selve havnen rett ved siden av Torremolinos. Havnen står beskrevet i los bøkene som «god med høy disko faktor».  Vi velger heller å forsete til Caleta de Valez. Men også i dag er det vind fra SW med kuling styrke. Rett bakfra , så vi er spent hvordan dette skal gå i kveld , å ligge for anker for andre natt på rad er ikke aktuell. Sjøen bygger seg opp og vi har vårt fylle hyre med å holde båten på rett kurs, det vi frykter mest en ufrivillig jibb i disse sjøer. Men heldig vis er sjøen roligere rett ved innløpet til havnen og vi for alt ned på sett og vis. Vi får ta opp status senere. Vi fortøye ved Muelle de Espera , eller vente brygge på Norsk. Og for heldigvis anvist en plass rett fram mellom 2 stor båter.

Eneste men er avstand mellom de 2 er ikke i henhold til vår bredde, her må vi bruke plog teknikken. Vi velger å gå med baugen inn og for hjelp av en av havnesjefen sine adjutanter. Når vi ligger fortøyet kan vi konstatere at vi har 3 bøyede septere, en autopilot som trenger litt stell. En vindex som har fløyet sin egen veg, en bom nedhal som trenger nye sjakler (vi fikk en ufrivillig jibb allikevel helt på slutten) en dekks ventilator som er løsnet og en ankerbrunn som trenger å blir lenset for ca100L vann. Med andre ord en lærerik dag på fjorden. Vi blir her i 2 dager for å få tingene på stell, alt la seg heldigvis reparere.  Været her i Middelhavet er litt mer uforutsigbar enn det vi er vant med hjemme ifra.

 

 

 

 

Fishing i Valdres

12 Juli:  Lagos – Faro .

Lagos er en flott ferieby med en gammel bykjerne og en stor marina. Rundt marina har man bygget flere ferieleiligheter og det mangler ikke på restaurant tilbud i denne byen. Ellers så må det nevnes at havneavgift står i stil med tilbudet her, 55 Euro for 1 natt .Vi blir 2 netter og tar det helt med ro. Neste havn ligger vi for anker og da blir snitt tallet ikke så gale.

I dag forflytter vi oss til Faro. Det blir nok jernhesten som skal stå for fremdriften. Når man har et mål som ligger 40 – 50 Nm lenger borte, og det blåser kun en svak bris på 3-4 sek/ mtr midt i trynet, blir farten for liten. 4 knop bør vi ha for å komme oss fra A til B.  Men til gjengjeld kan vi gå helt opp under klippene som Algarve kysten er så kjent for. Vi går for sakte fart og beundrer alle grotter og flotte stender som ligger mellom Portimao og Punta da Alfanzine. Flere av strendene er kun tilgjengelig fra sjøen og hvis man ankrer opp rett utenfor, har man hele stranden for seg selv.

på innside  av Cabo de Santa Maria

 For anker i Faro

Ankommer innløpet til Faro og Olhao  ut på ettermiddagen, og legger oss for anker rett innenfor  Cabo de Santa Maria. Hele område ved Faro Og Olhao er et stort våtmarks område, så hvis man skal inn til Faro da kan man gå opp et elveleie og ankre utenfor byen og bruke jollen til å komme seg i land.

Se på Maps.google.com.

13 juli: Faro – Mazagon   Ria Guadiana.

I dag har vi samme vær situasjon som i går. Det blir en flytte dag. Eneste som står på agendaen at vi skal krysse Ria Guadiana. Som også er grensen mellom Portugal og Spania. Men dagen blir litt mer spennende enn vi ønsker.

På denne del av kysten står det flyte garn til å fange tunfisk med. Heldigvis er område som de står på merket på kartet og med kardinal merke på alle hjørner. I tillegg er de godt synlig med forholdsvis store blåser. Men alle andre garn og teiner som står i sjøen har vi til tider store problemer med. Skulle nesten tro at alle Portugisere og Spanjoler drev med fisking. Vi har prøvd å gå så nært kysten som mulig uten hell. Alternativ er å gå 20- 30Nm ut i havet. Dette er nok nødvendig hvis vi skulle seile om natten.

Midt på dagen blir det flaggskifte igjen, og vi prøver å seile litt. Vi får se hva vi får ut av skuta. Vanligvis er endene på garn eller teiner merket med en blåse med flagg på. Disse skal ha en hvis farge i forhold til hvilken ende de står på.  Men vi har sett allslags varianter. Helt til vannflasker med en lapp i, hvem som eier garnet. Til merker som har stått i sjøen alt for lenge, og som er nesten ikke synlig lenger. Så dette har vi som hoved beskjeftigelse om dagen, holde utkikk og kjøre slalåm. Vi prøver å passere merkene på le side hvis det er mulig for vi hvet (og håper) at ankerline da står skrå ned på lo side.  Men når vi passerer et merke på god avstand (ca 6mtr) ser vi til vår forskrekkelse at vi drar med oss hele ruklet og at alt forsvinner under båten som også stopper helt opp. Dette er andre gangen dette skjer. Første gang ved La Coruna, men da seilte vi rett over en blåslenke som løsnet av seg selv. Men nå sitter vi fast og driver sidelengs. Prøver å se  under båten uten å se noe som holder oss  fast. Vi tar ned alle seil og er forberedt til å gå i sjøen for å skjære løs fanteriet. Vi har hørt om flere som har hatt samme problemet, og derfor har vi montert et propell kniv rett fremfor propellen vår i tilfelle. Plutselig ser Linda et flytemerke ved siden av båten vår, som lignet mistenkelig på den som vi dro under litt tidligere. Vi starter motoren og prøver å bakke ut av elendigheten. So far so good . Og nå kommer den stor prøven. Hva skjer hvis vi setter giret  forover ? vi er spent. Men alt går etter planen og vi er underveis igjen. Utkikken blir doblet, og avstanden til merkene blir også doblet fra nå av.

Ankommer Marina Mazagone som ligger innenfor verdens lengste molo ut på kvelden . Det har blitt en lang dag. Utseilt distanse 55 Nm.

14 Juli: Mazagon –Rota   Bahia de Cadiz

Igjen er det lite vind og som vanlig midt imot. Men skal vi nå Gibraltar denne uken så nytter det ikke å vente på at vinden skal snu til nord eller vest. Hadde vi hatt all verdens med tid så kunne  vi har gått opp Rio Guadalquivir helt opp til Seville, en av Spanias flotteste byer. Kanskje tar vi sjansen på tilbaketuren neste år. Hvem hvet. Ved munningen av elven blir vi minnet om at havet gir, og havet tar. Ett skipsvrak er et synlig bevis for at ikke alt går etter planen når man er på sjøen. Ankommer Rota en gammel moorish by som ligger nord i Bahia de Cadiz.

Publico Mercado ( fisk kjøtt og grønnsaker innendørs)



Rota har også en stor marine base som ligger rett ved siden av båthavnen.

I  begynnelsen av 19 år hundre hadde Napoleon et stort ønske om å overta  herredømme av den Engelske kanal og invadere England. I samarbeid med den Spanske marinen. Lord Nelson angrep i oktober 1805 den Franske og Spanske armadaen her ved Cadiz og slaget ved Trafalgar var et faktum.

Nelson sine 27 skip angrep den kombinerte flåte på 33 skip og vant slaget uten å miste et eneste skip. HMS Victory.Nelsons flaggskip kan man ennå besøke hvis man er i Portsmouth.

Vi har en utfordring fram for oss, og det er å passere Gibraltar stredet. Strømmen går vanligvis østover og hvis vi da har vind retningen samme veg så blir det en silke seilas. Men blåser det fra øst, altså vind mot strøm så kan turen blir alt annet en behagelig. Værmeldingen sier at det blåser fra øst (som er den fremtredende vind retningen) frem til onsdag. Så planen er å bli liggende her i Rota en ekstra dag og å gå til Barbate i morgen –onsdag. Og da tar vi siste etappe til Gibraltar på torsdag .

Time will tell

round the corner

Sommer villa fra1860

7 juli:
Vi har bestilt en spile til forseilet her i Cascais, ifølge seilmakeren kommer den med UPS på mandag. En ting har vi lært, ta med så mye reservedeler som mulig, å få tak i deler underveis tar tid. Vi har møtt flere båter som har lagt i havn både 2 og 3 uker for å få fikset ting.

Spilen kommer som avtalt, men det blir litt sent så vi blir liggende her 1 dag til. (vi må skryte litt av servicen som vi fikk hos seilmakeren North Sailmakers Cascais. Alt gikk etter planen.



Cascais

Tirdag blir en vindfull dag, vi velger å vente til i morgen. I følge Ugrib blir forholdene bedre i morgen ut på dagen.  Vi ønsker brukbare forhold på turen. Havseiling her på vestkysten har sine utfordringer med store hav dønninger og vind bølger i tillegg. Om natten blåser det hatter, vindmåleren vår viser en maks vind på 28 sek / mtr, så vi venter heller enda en dag. Og så går dagene. Etter 6 dager i Cascais er vi endelig klar for å kommer oss videre.

9 juli:

Seiler til Sines, vi sjekker ut av marina og bunkrer 350 liter med diesel. Kjempe forhold ute på havet, 6-8 sek/mtr og moderat med sjø. Slører med 6- 7 Knop syd over. Ankommer Sines Kl. 20.00 og legger oss for anker i baien rett vedside av marinaen i Sines.

Cabo de Sao Vicente

10 juli:

Niks vind. Vi kommer oss avgårde tidlig Kl. 8.30 Planen er å seile til Lagos en distanse på 73 Nm . Vi skal også runde Cabo de Sao Vicente og går for motor til Lagos. Kl. 16.30 runder vi Cabo de Sao Vicente helt opp under klippene, det blåser en svak bris one the nose, og med kun store hav dønninger bak ifra tar vi sjanse på å gå så nærmt som mulig.

Rett etter vi har rundet kappen endrer været seg og vi føler at vi endelig har kommet i syden.

  Marina Lagos sett gjennom en skog av master

Havet er nesten flat og solen steiker fra himmelen. Temperaturen stiger også betraktelig. Eneste som ikke er endret er at vi må holde utkikk etter fiske garn/ blåser. I tillegg er der kommet et nytt fenomen her på sydkysten ,Tuna garn på flere Nm som står ut fra kysten, heldigvis er de godt synlig og merket.

Tapas

Farvel Atlanterhavet, Algarve her vi come. Ankommer Marina Lagos kl. 19.00.

  

Row row your boat

White Admiral

Stein til Høyre
Har dessverre ikke navnet på kameratene

Bayona , 27 juni .  Når vi kommer inn i Marina Bayone ligger der en stor katamaran med Norsk flagg ved bryggen. Båten heter White Admiral. Ut på ettermiddagen kommer vi i prat med en kar i hvit støvdress som holder på med vedlikeholds arbeid på båten sin. Etter de vanlige fraser – hvor kommer dere fra og hvor går reisen videre, sier han at han hatt en båt tidligere som het Red Admiral.
Spørsmål mitt er da  « heter du Stein « .Jeg har et bilde i hodet mitt fra omslaget på boken Red Admiral, en barnebok som vi leste for Catrine og Philip  helt til boken gikk i oppløsning.
Stein og Diana Hoff reiste på jordomseiling med en ferrocement Colin Archer skøyte  i 1977 med 2 barn Elisabeth og Martin.  I 1980 ble Robert født underveis.  Stein har hvert formann i Bergen Seilskøyte Klubb i perioden rett før jeg melde meg in i klubben. Så vi har en del felles bekjente fra den perioden. I tillegg å være seilere har både Diana og Stein rodd over Atlanterhavet. I 2002 rodde han i en alder av 67 som første mann fra Lisboa til Syd-Amerika, det står det respekt av.

Han forteller også at de har hatt en tøff tur fra Bermuda til Azorerne. En monsterbølge ødela hekken på et av skrogene slik at de tok inn en god del vann i motorrommet og inn i båten, og måtte til med nødreperasjoner i rom sjø.  Senere på kvelden hilser vi også på mannskapet, 2 hyggelige kompiser til Stein som har hvert med hele vegen til Europa i tillegg til Diana som hadde reist til Skottland.  Når står « bare « resten igjen til Norge.

Bon voyage White Admiral

Port wine

 

 

 

 

 

 

28 juni:

Seiler fra Bayona til O Porto i dag. Vinden har rusket godt i riggen fra sør i natt. Hvis værmeldingen stemmer skal han endre retning fra sør til nord i løpet av formiddagen. Vi utsetter avreise til Kl. 10.00 slik at vi for mest medvind. Varslet vindstyrke er 7 – 8 sek/ mtr. Men når vi kommer ut av fjorden og kan endre kursen syd over ut i havet, blir reisesyke tabletter tatt omgående. Bølgene kommer fra flere retninger og det skal bli en hard dag på kontoret.

Vi slører retning O Porto med kunn genoa og 11-12 sek/ mtr vind og bølger på 4-5 mtr . Farten er det ingenting å si på .Etter 30 Nm roer sjøen seg så pass at bølgen kommer mer ensrettet og livet om bord blir litt mer behagelig. Ankommer Leixoes Kl. 20.00 og etter at båten er ship shape, går vi på byen for en bedre middag. Må si at vi har fortjent dette etter en tøff dag på sjøen.

                                 

Leixoes er en forstad til O Porto eller Porto som vi kaller den. Porto selv har ingen gjestehavn men forbindelse til sentrum er utmerket. Det går en metro flere ganger i timen, så søndagen skal vi leke  turist igjen. Porto er en fantastisk by, man føler seg nesten tilbake i Columbus sin tid når man går inn i de smale gatene. Vi rusler gjennom byen og kommer ned til Rio Doura. En av byens severdigheter er broen Ponte Dom Luis 1, en fantastisk konstruksjon bygget av Ing. Gustav Eiffel, samme man som også bygget det rare tårnet i Paris. Hele broen er klinket sammen.  Bygget på Eiffel sin fabrikk og så etterpå montert i Porto. Og dette uten datamaskin og de hjelpemidler som  vi bruker i dag, virkelig imponerende. Ellers så er byen kjent for sin portvin. Og langs elvebredden ligger alle vinhusene med sine lagerhus fullpakket med fat med en fantastisk vin.

                                     

30 juni:

Seiler videre til Aveiro og legger oss for anker på 8 mtr dyb i Baia de Sao Jacinto, rett ved siden av en militær flyplass.

1 juli:

Neste havn er Figuera da Foz. Det blåser friskt når vi nærmer oss havne innløpet. Dønningene er store rett ved inngangen til havnen. Men ikke mer enn at vi går inn for motor og tar ned storseilet bak moloen. Mange av havnene i Portugal ligger utsatt til ved pålands vind gjerne med sjøer som bryter rett ved innløpet, så pilot bøkene studeres nøye. Fortøyer ved reception pontoon og gjør unna papir arbeidet som kreves her i Portugal. Policia Maritima liker å ha tingene på stell. (Og dette gjentar seg for hver havn som vi kommer til. )

2 juli:

Dagens havn blir Nazarè.  Jan har booket et fly fra Lisboa på lørdag så hvis vi skal se litt av byen så ønsker vi å være i Cascais på torsdag. Nazarè er også en utfordring ved pålands vind. I tillegg så ligger der en trog ( Undervanns canyon)  rett utenfor havne innløpet. Havbunnen stiger fra 1500 mtr til 50 mtr i en trakt ikke ulik en renne. Og kan skape bølger på 30 mtr ifølge posteren som heng på havnesjefens kontor. Er glad for at vi seiler her sommerstid, og ikke på høstparten. Men i dag går det stor sett etter planen.

Vi får anvist en plass på utsiden av en flytebrygge. Men kommer bort i ankeret til en seilbåt som stikker en halv meter utenfor bryggen vår. Resultatet en septer som henger seg fast i ankeret, og blir bøyet i 30 grader bakover. Når vi senere på kvelden bøyer septeren tilbake med et spansett blir en franskmann som ligger i nærheten kraftig imponert over styrken i båten vår.

 

 

 

3 juli:

I dag har vi 73 Nm å gå for å komme til Cascais. Men vinden er kun 2- 3 sek/ mtr, så skal vi komme i havn før mørket setter inn så må vi nok brenne litt diesel. Nå vi runder Cabo Raso etter 8 timer så øker vinden fra 4 sek/ mtr til 15 sek/ mtr på kun få minutter. Og når vi kommer til Cascais Marina velger vi heller å legge oss for anker i baien, enn å gå inn i havnen med den vindstyrken. Dagen etter går vi inn i en av Portugals fineste Marinaer. Marina de Cascais har vært vert for både Volvo Ocean race, Americas cup og andre store arrangementer. Denne helgen er det One Aire Race, en konkurranse med fly som flyer mellom store luft kjegler som ligger ut i baien her. Forsvaret viser også hva de er god for, så det blir et riktigt flott fly show.

 

Fredag tar vi toget til Lisboa, og ser oss litt om i byen som har en fantastisk historie. Mange av bygningene er fra 17 – 18 år hundre tallet og viser hvilke stormakt Portugal var før i tiden.

Vi besøker også Castelo de S Jorge som ligger på en høyde midt i Lisboa sentrum. Borgen er fra det 11 år hundre og har tjent som konge palass helt til det 17 år hundre.

Ellers så ble det litt taxi shopping. Istedenfor å lete etter en bestemt butikk så tar man en taxi og vips så er man på rett sted til en billig penge (utrolig hvor lenge man kan kjøre for 5 euro - 40 Kr.)

5 juli :   I dag mønstrer Jan av her i Cascais. Vi er utrolig takknemlig for å ha hatt han som mannskap. Ser vi vekk ifra at han vekker skipperen med ferdig frokost hver dag, så har vi ikke hatt noe å klage over.  Takk skal du ha, og vi håper at vi ser deg om bord igjen snarest.