12
Juli: Lagos – Faro .
Lagos er en
flott ferieby med en gammel bykjerne og en stor marina. Rundt marina har man
bygget flere ferieleiligheter og det mangler ikke på restaurant tilbud i denne
byen. Ellers så må det nevnes at havneavgift står i stil med tilbudet her, 55
Euro for 1 natt .Vi blir 2 netter og tar det helt med ro. Neste havn ligger vi
for anker og da blir snitt tallet ikke så gale.
I dag
forflytter vi oss til Faro. Det blir nok jernhesten som skal stå for
fremdriften. Når man har et mål som ligger 40 – 50 Nm lenger borte, og det
blåser kun en svak bris på 3-4 sek/ mtr midt i trynet, blir farten for liten. 4
knop bør vi ha for å komme oss fra A til B.
Men til gjengjeld kan vi gå helt opp under klippene som Algarve kysten
er så kjent for. Vi går for sakte fart og beundrer alle grotter og flotte
stender som ligger mellom Portimao og Punta da Alfanzine. Flere av strendene er
kun tilgjengelig fra sjøen og hvis man ankrer opp rett utenfor, har man hele stranden
for seg selv.
på innside av Cabo de Santa Maria |
For anker i Faro
Ankommer
innløpet til Faro og Olhao ut på
ettermiddagen, og legger oss for anker rett innenfor Cabo de Santa Maria. Hele område ved Faro Og
Olhao er et stort våtmarks område, så hvis man skal inn til Faro da kan man gå
opp et elveleie og ankre utenfor byen og bruke jollen til å komme seg i land.
Se på
Maps.google.com.
13 juli:
Faro – Mazagon Ria Guadiana.
I dag har vi
samme vær situasjon som i går. Det blir en flytte dag. Eneste som står på
agendaen at vi skal krysse Ria Guadiana. Som også er grensen mellom Portugal og
Spania. Men dagen blir litt mer spennende enn vi ønsker.
På denne del
av kysten står det flyte garn til å fange tunfisk med. Heldigvis er område som
de står på merket på kartet og med kardinal merke på alle hjørner. I tillegg er
de godt synlig med forholdsvis store blåser. Men alle andre garn og teiner som
står i sjøen har vi til tider store problemer med. Skulle nesten tro at alle
Portugisere og Spanjoler drev med fisking. Vi har prøvd å gå så nært kysten som
mulig uten hell. Alternativ er å gå 20- 30Nm ut i havet. Dette er nok nødvendig
hvis vi skulle seile om natten.
Midt på
dagen blir det flaggskifte igjen, og vi prøver å seile litt. Vi får se hva vi
får ut av skuta. Vanligvis er endene på garn eller teiner merket med en blåse
med flagg på. Disse skal ha en hvis farge i forhold til hvilken ende de står
på. Men vi har sett allslags varianter.
Helt til vannflasker med en lapp i, hvem som eier garnet. Til merker som har
stått i sjøen alt for lenge, og som er nesten ikke synlig lenger. Så dette har
vi som hoved beskjeftigelse om dagen, holde utkikk og kjøre slalåm. Vi prøver å
passere merkene på le side hvis det er mulig for vi hvet (og håper) at
ankerline da står skrå ned på lo side.
Men når vi passerer et merke på god avstand (ca 6mtr) ser vi til vår
forskrekkelse at vi drar med oss hele ruklet og at alt forsvinner under båten
som også stopper helt opp. Dette er andre gangen dette skjer. Første gang ved
La Coruna, men da seilte vi rett over en blåslenke som løsnet av seg selv. Men
nå sitter vi fast og driver sidelengs. Prøver å se under båten uten å se noe som holder oss fast. Vi tar ned alle seil og er forberedt
til å gå i sjøen for å skjære løs fanteriet. Vi har hørt om flere som har hatt
samme problemet, og derfor har vi montert et propell kniv rett fremfor propellen
vår i tilfelle. Plutselig ser Linda et flytemerke ved siden av båten vår, som
lignet mistenkelig på den som vi dro under litt tidligere. Vi starter motoren
og prøver å bakke ut av elendigheten. So far so good . Og nå kommer den stor
prøven. Hva skjer hvis vi setter giret
forover ? vi er spent. Men alt går etter planen og vi er underveis
igjen. Utkikken blir doblet, og avstanden til merkene blir også doblet fra nå
av.
Ankommer Marina
Mazagone som ligger innenfor verdens lengste molo ut på kvelden . Det har blitt
en lang dag. Utseilt distanse 55 Nm.
14 Juli:
Mazagon –Rota Bahia de Cadiz
Igjen er det
lite vind og som vanlig midt imot. Men skal vi nå Gibraltar denne uken så
nytter det ikke å vente på at vinden skal snu til nord eller vest. Hadde vi hatt
all verdens med tid så kunne vi har gått
opp Rio Guadalquivir helt opp til Seville, en av Spanias flotteste byer.
Kanskje tar vi sjansen på tilbaketuren neste år. Hvem hvet. Ved munningen av
elven blir vi minnet om at havet gir, og havet tar. Ett skipsvrak er et synlig
bevis for at ikke alt går etter planen når man er på sjøen. Ankommer Rota en
gammel moorish by som ligger nord i Bahia de Cadiz.
Publico Mercado ( fisk kjøtt og grønnsaker innendørs)
Rota har
også en stor marine base som ligger rett ved siden av båthavnen.
I begynnelsen av 19 år hundre hadde Napoleon et
stort ønske om å overta herredømme av den Engelske kanal og invadere England.
I samarbeid med den Spanske marinen. Lord Nelson angrep i oktober 1805 den
Franske og Spanske armadaen her ved Cadiz og slaget ved Trafalgar var et
faktum.
Nelson sine
27 skip angrep den kombinerte flåte på 33 skip og vant slaget uten å miste et
eneste skip. HMS Victory.Nelsons flaggskip kan man ennå besøke hvis man er i
Portsmouth.
Vi har en
utfordring fram for oss, og det er å passere Gibraltar stredet. Strømmen går
vanligvis østover og hvis vi da har vind retningen samme veg så blir det en
silke seilas. Men blåser det fra øst, altså vind mot strøm så kan turen blir
alt annet en behagelig. Værmeldingen sier at det blåser fra øst (som er den
fremtredende vind retningen) frem til onsdag. Så planen er å bli liggende her i
Rota en ekstra dag og å gå til Barbate i morgen –onsdag. Og da tar vi siste
etappe til Gibraltar på torsdag .
Time will tell
Alt vi lærer om denne tildels ukjente delen av Europa! Hørte forresten i radioen at bestanden av tunfisk er på retur grunnet overfiske.
SvarSlett